Hvorfor er det slik at unge småbarnsforeldre ikke får boliglån, til tross for fast inntekt og egenkapital? Er boligdrømmen kun for de som har arv?

Tekst og foto: Elisabeth Rodrigues (Publisert 01.11.2024)
 
Dette er spørsmål sykepleier Cynthia Silva (28) og miljøarbeider Jackson Dequeemani (28) stiller fra leieboligen i Oslo. På gulvet sitter datteren Isabella (1) og leker.
​
Samboerparet viser fram avslagene på sine boliglånsøknader. Husbanken svarer «dere kan få lån i andre banker». De andre bankene svarer «for lav egenkapital eller betjeningsevne». Likevel evner småbarnsforeldrene å betale 15.000 kroner i husleie for en liten 2-romsleilighet på det private leiemarkedet.
​
– Det virker som om bankene kun gir lån til de som skal arve en hytte. Det er frustrerende, sier Cynthia.
 
Systematisk hinder
Siden Cynthia kom til Norge som 17-åring, har hun jobbet og studert samtidig med mål om å kjøpe egen bolig.

– Jeg hadde to jobber mens jeg studerte og gjør en viktig jobb for samfunnet som sykepleier. Det oppleves urettferdig å ikke få boliglån, sier hun, mens hun presiserer at hun ikke ønsker særbehandling, kun en reell mulighet til å delta i samfunnet.

Hun fortviler over det som er et systematisk hinder for å forbedre levekårene blant unge med migrantbakgrunn, når det kreves arv over flere generasjoner for å kunne kjøpe bolig. Foreldregenerasjonen har ennå ikke vært lenge nok i Norge til å nedbetale eget boliglån eller etterlate arv.

– Vi har fast inntekt og har spart en halv million kroner i egenkapital. Hvorfor kvalifiserer vi ikke til boliglån, spør Cynthia.

– Realiteten er at vi har et annet utgangspunkt. Vi må derfor starte tidligere med å planlegge voksenlivet og spare til bolig, sier samboer Jackson.

Selv tenkte han lite på boligmarkedet før han fikk kjæreste. Familielivet har gitt ham motivasjon til å spare og planlegge framtiden. Nå råder han de yngre generasjonene til å begynne å spare tidlig. Han mener likevel at alle burde få en mulighet når bankene ser at man har betalingsevne.

– Vi er to voksne mennesker som virkelig prøver. Vi har fast inntekt og betaler alle utgifter i tide. Når skal vi få begynne å investere i vår datters framtid, spør Jackson.
 
Regjeringen skuffer
Regjeringen mener i forslaget til statsbudsjettet 2025 at de sosiale forskjellene minker.

Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er dette en fortelling mange ikke kjenner seg igjen i, spesielt unge som betjener høye husleier og sliter med å spare egenkapital.

– Flere er avhengig av foreldrehjelp i form av forskudd på arv eller gave for å kunne kjøpe egen bolig, sier NEF.

For samboerparet er situasjonen uansett at de fortsatt står utenfor boligmarkedet. Den eneste mulighet de ser er å jobbe mye ekstra framover, og spare videre. Også feriepengene.

– Nå må vi bare brenne oss ut. Det blir ingen ferie de neste to årene. Familien rundt stiller opp som barnevakt slik at vi kan ta ekstravakter. Men da blir det også mindre tid sammen med vår egen datter, sier Cynthia.

I mellomtiden blir investeringsgrunnlaget deres spist opp av det private leiemarkedet, altså av de som allerede eier bolig.