Selvbestemt abort handler ikke om retten til å ta liv. Det handler om kvinners helse og verdi – deres rett til å bestemme over egen kropp og eget liv.

Leserinnlegg: Elisabeth Rodrigues (Publisert 29.10.2025)

En rett som har blitt tilkjempet over flere generasjoner, og som har overvunnet mange barrierer over tid; Overgrep, religion, skam og økonomi. Men den siste – at en ung, ressurssterk kvinne i Norge i 2025 vil frarøve selvstendige kvinner denne retten – den kunne ingen av forkjemperne ha forutsett.

Som kvinne født på 1970-tallet, har jeg sett og opplevd mer av den kvinnekampen som dagens yngre generasjoner tar for gitt. Gavepakken som premissløst har åpnet dører for å kunne ta selvstendige og frie valg innen både familieliv, utdanning og arbeidsliv. Og selv om kvinnehelse og likelønn fortsatt står på agendaen, har kvinnekampen bidratt til at mye er enklere for dagens unge kvinner.

Dette har vært viktig for meg å formidle til min datter, som det også var for min mor. Det at vi aldri må bli så komfortable at vi glemmer arbeidet de før oss har lagt ned. Da har vi bommet. Da blir vi historieløse og mister konteksten som gjør at vi har grunnlag til å gi våre rettigheter verdi.

Friheten til å velge å ikke ta abort, er din. Slik som friheten til å velge det som er best for mitt liv, også må være min. Voldtekt eller ei.

«Du som så høyt verner om mannens overgrep
i en fortvilet kvinnes livmor,
hvor er stemmen din,
når levende barn og deres mødre
bombes av maktens overtramp?»